Meny

Liturgisk spill - Orgel

Liturgisk spill - Orgel

Varenummer: CP0797

Kategorier: Lærebøker, Orgel


Forord “Blomstre som en rosengård”, innleder Grundtvig en av sine vakre salmer. Innholdet i denne boken er tenkt som en mulig inspirasjon for dem som arbeider med å utvikle nyanser og variasjon i liturgisk spill slik at tonen og klangen også kan blomstre og gi farger til et fulltonende Credo i menighetens forsamling. Et uttrykksfullt og nyansert gudstjenestespill bygger på et vidt spekter av faglig kunnskap av liturgisk,teoretisk, teknisk og musikalsk art. Boken setter ord på en del av denne kunnskapen og fører den inn i en overordnet faglig sammenheng. Samlet sett er kapitlene en beskrivelse av hvordan gudstjenestespillet kan få en karakter som kan løfte det opp på et helhetlig kunstnerisk nivå som samsvarer med liturgien. Innholdet i denne boken vier stor oppmerksomhet til koralspill siden det er en hovedoppgave innenfor det liturgiske spill. Koralspillet har flere nivåer. Det elementære nivå er å kunne spille koralbokens sats i et tempo som kan følge sang. Et videregående nivå er å kunne spille satsen med en syngende og deklamerende karakter som fremmer salmens egenart. På et høyere nivå blir salmen også variert med forskjellige satser. Dermed har vi nevnt tre nivåer og utviklingstrinn i koralspill. Men en ting er satsene som brukes. En annen ting er instrumentet, orglet, og den tonende kvalitet vi får når vi spiller en koralsats. Dagens sløyfeladeorgler med tydelige toneansatser setter store krav til presisjon, fingerferdighet og øre. Det gir rike muligheter til et nyansert og fleksibelt koralspill. Hvordan man slik kan utnytte orglets muligheter gjør vi rede for bl.a. gjennom artikulasjon og spesielle artikulasjonsøvelser som tar sikte på å vise at det ikke er uvesentlig hvordan vi trykker tangenter og flytter fingre i koralspillet. I et syngende og deklamerende koralspill er det overenstemmelse mellom sangrytme/ tekstrytme og spillerytme. Og det er her den største utfordringen ligger i forholdet til instrumentets intonasjon. Jeg har sett denne utfordringen så grunnleggende i liturgisk spill at store deler av boken beskjeftiger seg med å belyse de praktiske løsninger på denne side ved koralspillet. Salmene våre har forskjellig karakter og setter derfor krav til nyanserte tempovalg. Dette er emnet for kapitlet om koraltempoets relasjoner og nyanser. Koralspillets variasjonsmuligheter er et annet hovedemne i liturgisk spill. Dette behandler jeg dels rent satsteknisk med kommentarer, og dels i sammenheng med en salmes innhold, utvikling og vekst. Varierte satser kan også sees i sammenheng med improvisasjon, hvor det bør være et mål at kvalitet både i sats og form ikke må være mindre enn i nedskrevne bearbeidelser. Menighetens gudstjeneste bør ikke være et øvelsessted hverken for koralspill eller improvisasjon. Koralforspillet hører sammen med koralen. Det gir anledning til å si noe om koralforspillets liturgiske funksjon i vår gudstjeneste og en beskrivelse av enkelte karakteristiske trekk ved norsk liturgisk bruksmusikk. Musikken har ikke bare en iboende evne til å bære ordet i enkelte liturgiske ledd, men også muligheter til å skape utvikling, spenning og helhet i messen bl.a. gjennom måten vi benytter den liturgiske musikken på og utnytter orglets resurser. Liturgisk akkompagnement er kommet i fokus i de senere år. Etter min oppfatning har denne praksis flere implikasjoner som bør drøftes nærmere. Boken fremlegger endel synspunkter på temaet. Boken munner ut i et kapittel om postludium og kirkeår hvor det gis eksempler på gudstjenester hvor den mer konserterende orgellitteratur kan finne sin plass. Tanken er at man på denne måten både har en mulighet til å holde og utvikle et orgelrepertoar og samtidig bringe denne musikken tilbake til en gudstjenestelig sammenheng hvor den egentlig hører hjemme. I min beskrivelse av det liturgiske spill ved høymessen i Den norske kirke har jeg forsøkt å samle mine erfaringer gjennom 48 år som organist i Oslo og de siste 27 år i Uranienborg kirke. Innholdet i boken bygger også på undervisningsmateriale og forelesninger fra seminarer ved Norges Musikkhøgskole, sommerkurser i liturgisk spill og improvisasjon, foredrag i prestelaget for bibel og bekjennelse, samt menighetsseminarer om salmesang. Siden boken tar opp en del sider ved det liturgiske spillet som så vidt meg bekjent ikke har vært beskrevet tidligere, antar jeg at boken derfor kan ha en viss praktisk verdi og samtidig være en spore til ettertanke og debatt som kan føre til større kunnskap om dette viktige emnet der kvalitet, tradisjon ogfornyelse står sentralt. Mai 2000 John Lammetun Innholdsfortegnelse Forord 1. Kantorens kunstneriske oppgaver i liturgien 2. Koralspillets utfordringer - Orgelklang og kirkerom - Engasjert ledelse, tydelighet og innlevelse - Spille syngende med vokalt uttrykk og innsikt i satsens struktur - Koralføring og tekstdeklamasjon - Salmenes individuelle karakter 3. Koralspillets instrumentale grunnlag - Klangutvikling i tonedannelse og toneføring - Tangentens trykkpunkt og fi ngerspissfølelse - Tett i tasteføring - kontrollert og variert vektfordeling – fri videreføring - Myk eller spiss toneansats og toneavslutning påvirker klangen - Artikulasjon og helhetlig musikalsk uttrykk 4. Koralspillets vokale grunnlag - Karaktertrekk i tekst og melodistruktur - Tekstens verseføtter og melodirytme - Forholdet mellom tekstrytme og melodirytme - Tekstens verseføtter og melodiens taktrytme 5. Artikulasjon av koral med korisk sats og fl ere vers - Buer som viser vekslende tekstrytme - En grunnleggende artikulasjonsform gjennom toneansats og toneavslutning - Tekstinnhold og melodisk sammenheng - Interpunktsjon - Tonegjentakelse 6. Artikulasjon i koralsats med rytmisk selvstendige stemmer 7. Artikulasjonsøvelser - Spiss ansats og spiss avslutning - Spiss ansats og myk avslutning - myk ansats og spiss avslutning - myk avslutning og myk avslutning 8. Koraltempoets relasjoner og nyanser - Hva infl uerer på tempo og karakter i en koral - Funksjonelt koraltempo - Tempo i melodier fram til 1600 - Tempo i 1600-talls melodier - Tempo i 1700-talls melodier - Tempo i 1800-talls melodier - Tempo i folkemelodier 9. Koralbok og ledsagesatser - Ledsagesatsens funksjon, former og uttrykk - En koralboksats som materiale for alternative satser 10. Ledsagesatsenes mangfoldighet i uttrykk og form - Trestemmige manualitersatser - Trestemmige satser for 2 manualer og pedal - Satser med vekslende stemmetall og teknikk - Firstemmige satser med c.f. - Satser uten eller bare med deler av c.f. 11. Rytmisk overgang mellom vers - Melodi som begynner på full tid - Melodi som begynner med opptakt 12. Tekster og satser i utvikling og vekst - Nos nr. 5 Gjør døren høy, gjør porten vid - Nos nr. 396 Jeg råde vil alle i ungdommens dager - Nos nr. 184 Påskemorgen slukker sorgen - Nos nr. 367 Min Jesus la mitt hjerte få - Nos nr. 386 Langt bortom rømd som blånar 13. Orgelkoral, forspill og intonasjon - Funksjon og egenverdi - Bruksmusikk med kvalitet preget av tradisjon og fornyelse - Forbilledlige norske komponister av liturgisk orgelmusikk - Koralbearbeidelser i høymessen 14. Improvisasjon i høymessen - Liturgisk improvisasjon med struktur i form og klang - Liturgisk improvisasjon - Friere former for improvisasjon i messen - Innfallsvinkler og mål i improvisasjonsstudiet - Modulasjon i høymessen - Modulasjon fra koral til prefasjonstone - Modulasjon fra koral til benedicamus 15. Musikkens integrerende og helhetsskapende funksjon i det liturgiske drama - Innledningsdel - Ordets gudstjeneste - Nattverdens gudstjeneste - Avslutningsdel 16. Liturgisk akkompagnement - Akkompagnement og motforestillinger - Akkompagnement og begrunnelser - Akkompagnement til alle recitasjoner ? - Akkompagnement til prefasjon i advent 17. Orgelverker som postludium i kirkeåret - Postludiets funksjon - Postludiets form - Postludium, kirkeår og symboler - Orgelverker i kirkeåret - Advent - Fra jul til Kristi åpenbaringssøndag - Åpenbaringstiden - Fasten - Maria budskapsdag - Palmesøndag - Påsketid - Kristi himmelfartsdag - Pinsetid Epilog Litteratur og kilder

Lagerstatus: 11-20 stk på lager

kr 789,00
ELLER
Forord “Blomstre som en rosengård”, innleder Grundtvig en av sine vakre salmer. Innholdet i denne boken er tenkt som en mulig inspirasjon for dem som arbeider med å utvikle nyanser og variasjon i liturgisk spill slik at tonen og klangen også kan blomstre og gi farger til et fulltonende Credo i menighetens forsamling. Et uttrykksfullt og nyansert gudstjenestespill bygger på et vidt spekter av faglig kunnskap av liturgisk,teoretisk, teknisk og musikalsk art. Boken setter ord på en del av denne kunnskapen og fører den inn i en overordnet faglig sammenheng. Samlet sett er kapitlene en beskrivelse av hvordan gudstjenestespillet kan få en karakter som kan løfte det opp på et helhetlig kunstnerisk nivå som samsvarer med liturgien. Innholdet i denne boken vier stor oppmerksomhet til koralspill siden det er en hovedoppgave innenfor det liturgiske spill. Koralspillet har flere nivåer. Det elementære nivå er å kunne spille koralbokens sats i et tempo som kan følge sang. Et videregående nivå er å kunne spille satsen med en syngende og deklamerende karakter som fremmer salmens egenart. På et høyere nivå blir salmen også variert med forskjellige satser. Dermed har vi nevnt tre nivåer og utviklingstrinn i koralspill. Men en ting er satsene som brukes. En annen ting er instrumentet, orglet, og den tonende kvalitet vi får når vi spiller en koralsats. Dagens sløyfeladeorgler med tydelige toneansatser setter store krav til presisjon, fingerferdighet og øre. Det gir rike muligheter til et nyansert og fleksibelt koralspill. Hvordan man slik kan utnytte orglets muligheter gjør vi rede for bl.a. gjennom artikulasjon og spesielle artikulasjonsøvelser som tar sikte på å vise at det ikke er uvesentlig hvordan vi trykker tangenter og flytter fingre i koralspillet. I et syngende og deklamerende koralspill er det overenstemmelse mellom sangrytme/ tekstrytme og spillerytme. Og det er her den største utfordringen ligger i forholdet til instrumentets intonasjon. Jeg har sett denne utfordringen så grunnleggende i liturgisk spill at store deler av boken beskjeftiger seg med å belyse de praktiske løsninger på denne side ved koralspillet. Salmene våre har forskjellig karakter og setter derfor krav til nyanserte tempovalg. Dette er emnet for kapitlet om koraltempoets relasjoner og nyanser. Koralspillets variasjonsmuligheter er et annet hovedemne i liturgisk spill. Dette behandler jeg dels rent satsteknisk med kommentarer, og dels i sammenheng med en salmes innhold, utvikling og vekst. Varierte satser kan også sees i sammenheng med improvisasjon, hvor det bør være et mål at kvalitet både i sats og form ikke må være mindre enn i nedskrevne bearbeidelser. Menighetens gudstjeneste bør ikke være et øvelsessted hverken for koralspill eller improvisasjon. Koralforspillet hører sammen med koralen. Det gir anledning til å si noe om koralforspillets liturgiske funksjon i vår gudstjeneste og en beskrivelse av enkelte karakteristiske trekk ved norsk liturgisk bruksmusikk. Musikken har ikke bare en iboende evne til å bære ordet i enkelte liturgiske ledd, men også muligheter til å skape utvikling, spenning og helhet i messen bl.a. gjennom måten vi benytter den liturgiske musikken på og utnytter orglets resurser. Liturgisk akkompagnement er kommet i fokus i de senere år. Etter min oppfatning har denne praksis flere implikasjoner som bør drøftes nærmere. Boken fremlegger endel synspunkter på temaet. Boken munner ut i et kapittel om postludium og kirkeår hvor det gis eksempler på gudstjenester hvor den mer konserterende orgellitteratur kan finne sin plass. Tanken er at man på denne måten både har en mulighet til å holde og utvikle et orgelrepertoar og samtidig bringe denne musikken tilbake til en gudstjenestelig sammenheng hvor den egentlig hører hjemme. I min beskrivelse av det liturgiske spill ved høymessen i Den norske kirke har jeg forsøkt å samle mine erfaringer gjennom 48 år som organist i Oslo og de siste 27 år i Uranienborg kirke. Innholdet i boken bygger også på undervisningsmateriale og forelesninger fra seminarer ved Norges Musikkhøgskole, sommerkurser i liturgisk spill og improvisasjon, foredrag i prestelaget for bibel og bekjennelse, samt menighetsseminarer om salmesang. Siden boken tar opp en del sider ved det liturgiske spillet som så vidt meg bekjent ikke har vært beskrevet tidligere, antar jeg at boken derfor kan ha en viss praktisk verdi og samtidig være en spore til ettertanke og debatt som kan føre til større kunnskap om dette viktige emnet der kvalitet, tradisjon ogfornyelse står sentralt. Mai 2000 John Lammetun Innholdsfortegnelse Forord 1. Kantorens kunstneriske oppgaver i liturgien 2. Koralspillets utfordringer - Orgelklang og kirkerom - Engasjert ledelse, tydelighet og innlevelse - Spille syngende med vokalt uttrykk og innsikt i satsens struktur - Koralføring og tekstdeklamasjon - Salmenes individuelle karakter 3. Koralspillets instrumentale grunnlag - Klangutvikling i tonedannelse og toneføring - Tangentens trykkpunkt og fi ngerspissfølelse - Tett i tasteføring - kontrollert og variert vektfordeling – fri videreføring - Myk eller spiss toneansats og toneavslutning påvirker klangen - Artikulasjon og helhetlig musikalsk uttrykk 4. Koralspillets vokale grunnlag - Karaktertrekk i tekst og melodistruktur - Tekstens verseføtter og melodirytme - Forholdet mellom tekstrytme og melodirytme - Tekstens verseføtter og melodiens taktrytme 5. Artikulasjon av koral med korisk sats og fl ere vers - Buer som viser vekslende tekstrytme - En grunnleggende artikulasjonsform gjennom toneansats og toneavslutning - Tekstinnhold og melodisk sammenheng - Interpunktsjon - Tonegjentakelse 6. Artikulasjon i koralsats med rytmisk selvstendige stemmer 7. Artikulasjonsøvelser - Spiss ansats og spiss avslutning - Spiss ansats og myk avslutning - myk ansats og spiss avslutning - myk avslutning og myk avslutning 8. Koraltempoets relasjoner og nyanser - Hva infl uerer på tempo og karakter i en koral - Funksjonelt koraltempo - Tempo i melodier fram til 1600 - Tempo i 1600-talls melodier - Tempo i 1700-talls melodier - Tempo i 1800-talls melodier - Tempo i folkemelodier 9. Koralbok og ledsagesatser - Ledsagesatsens funksjon, former og uttrykk - En koralboksats som materiale for alternative satser 10. Ledsagesatsenes mangfoldighet i uttrykk og form - Trestemmige manualitersatser - Trestemmige satser for 2 manualer og pedal - Satser med vekslende stemmetall og teknikk - Firstemmige satser med c.f. - Satser uten eller bare med deler av c.f. 11. Rytmisk overgang mellom vers - Melodi som begynner på full tid - Melodi som begynner med opptakt 12. Tekster og satser i utvikling og vekst - Nos nr. 5 Gjør døren høy, gjør porten vid - Nos nr. 396 Jeg råde vil alle i ungdommens dager - Nos nr. 184 Påskemorgen slukker sorgen - Nos nr. 367 Min Jesus la mitt hjerte få - Nos nr. 386 Langt bortom rømd som blånar 13. Orgelkoral, forspill og intonasjon - Funksjon og egenverdi - Bruksmusikk med kvalitet preget av tradisjon og fornyelse - Forbilledlige norske komponister av liturgisk orgelmusikk - Koralbearbeidelser i høymessen 14. Improvisasjon i høymessen - Liturgisk improvisasjon med struktur i form og klang - Liturgisk improvisasjon - Friere former for improvisasjon i messen - Innfallsvinkler og mål i improvisasjonsstudiet - Modulasjon i høymessen - Modulasjon fra koral til prefasjonstone - Modulasjon fra koral til benedicamus 15. Musikkens integrerende og helhetsskapende funksjon i det liturgiske drama - Innledningsdel - Ordets gudstjeneste - Nattverdens gudstjeneste - Avslutningsdel 16. Liturgisk akkompagnement - Akkompagnement og motforestillinger - Akkompagnement og begrunnelser - Akkompagnement til alle recitasjoner ? - Akkompagnement til prefasjon i advent 17. Orgelverker som postludium i kirkeåret - Postludiets funksjon - Postludiets form - Postludium, kirkeår og symboler - Orgelverker i kirkeåret - Advent - Fra jul til Kristi åpenbaringssøndag - Åpenbaringstiden - Fasten - Maria budskapsdag - Palmesøndag - Påsketid - Kristi himmelfartsdag - Pinsetid Epilog Litteratur og kilder