Les mer

En flott pinsesalme som forteller om hvordan Ånden kan fornye! 1 side. Les mer

3 sider. Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Motett for 1. pinsedag. 3 sider. Les mer

Motett for blandet kor og orgel. Tekst: Kari Kvangarsnes Miller, Musikk: Timothy Miller. 5 sider. Les mer

Velsignet er den pinsedag for to kor (SATB), diskant og orgel/klaver. Tekst: Gerd Grønvold Saue, Musikk: Svein Møller. 3 sider. Les mer

Motett for 16.søn. et. pinse (Matt. 6). 3 sider. Les mer

Les mer

Motett 4. søndag etter pinse (Efeserbrevet kap. 2). 7 sider. Les mer

"Dersom dere elsker meg " til Kari Vatne. Joh. 14.15-17. Svein Møller, 1994. 1 side. Les mer

Inneholder: Kom, Hellig Ånd med skapermakt Apostlene satt i Jerusalem Kjærlighet er lysets kilde Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer