Les mer

En flott pinsesalme som forteller om hvordan Ånden kan fornye! Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Inneholder: Kom, Hellig Ånd med skapermakt Apostlene satt i Jerusalem Kjærlighet er lysets kilde Kved opp, Guds folk, syng høgt i kor Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer

fra forordet Foreliggende samling består av nokså uensartet materiale og avspeiler slik litt av den hymnologiske rikdom i den kristne kirke. Her kan spores røtter tilbake til oldkirken og tidlig middelalder, i siste del av samlingen endog tilbake til førkristen jødedom i Qumran ved Dødehavet. Annet er frukter av den metodistiske vekkelse. Atter annet – kanskje det meste i det følgende – representerer sider av victoriatidens kirkelige og gudstjenestlige fornyelse. Et par nyere innslag fra evangelikalt hold er også tatt med. Med unntak av Qumran-salmene har hymnene likevel det felles at de utgjør verdifulle elementer i engelsk kirkeliv ogspiritualitet.I perioder har forbeholdenheten vis a vis deler av dette materialet vært påtakelig. I et berettiget ønske om å restaurere og rehabilitere den reformatoriske og kontinentale arv, ble man iblant nokså enøyd, og stemningen bredte seg: i engelsk tradisjon var det lite å hente. Ikke minst har den romantiske kirkemusikken vært undervurdert og nedsnakket. Men trendene skifter – iblant til det gode. Det er gledelig at det igjen er blitt stuerent å åpne opp for hymner med musikalsk slektskap til Mendelssohn og Fauré - og gi rom for denne del av den økumeniske arv. Mye har skjedd de siste tiårene i så måte. Selv har jeg ønsket å bidra til en ytterligere utvidelse av repertoaret, herunder at det skal være mulig å synge disse engelske hymnene med høvelig norsk tekst. Om de vil kunne vinne frem som menighetssalmer, er det ikke godt å spå noe om. Men for korkulturen bør materialet være interessant, både fordi salmene er bærere av stor skjønnhet, og fordi de i sin relative enkelhet likevel stiller krav til en god fremføring. Den engelske hymnen har en litt annen betoning enn den tysk-dansk-norske tradisjonen. Derfor er også tekstene verdifulle. Les mer