Det finnes mange vakre og elskede påskesalmer. Jeg har personlig et sterkt forhold til "Påskemorgen slukker sorgen," som var et fast element i påskefeiringen gjennom hele min barndom. Bare tenk på linjen: "Bøtt er brøden, død er døden." Så enkelt og slående. Hvordan kan man noensinne komme opp på linje med noe slikt? Det kan man neppe, og man skal ikke prøve å si noe som er blitt sagt så godt allerede. Men man kan si noe annet.

Jeg har ønsket å se på påskefortellingen fra en litt ny vinkel. For det første har jeg forsøkt å uttrykke at påskeevangeliet ikke bare angår mennesket, men hele skaperverket. Fuglens kvitring og løvens brøl er naturens lovsang. Ved å kvitre eller brøle uttrykker dyrene deres sanne vesen som Guds skapninger. Derfor angår Kristi død og oppstandelse også dem. På symbolsk vis gråter naturen over Jesu død, og jubler over hans oppstandelse.

Et annet ønske har vært å kaste et nytt lys over noen av påskefortellingens personer. Judas Iskariot og Pontius Pilatus er to navn som nesten har opphørt å referere til levende mennesker som en gang har vandret på jorden. De er blitt til symboler. Jeg har forsøkt å se dem som mennesker igjen.

I samlingens siste salme, "Når kjærligheten drukner i rutine," har jeg forsøkt å knytte påskeevangeliet til menneskers konkrete liv i dag. Hver eneste dag blir Kristus korsfestet - og hver eneste dag oppstår han fra de døde. Denne salmen vant en av prisene ved den internasjonale salmekonkurransen som ble arrangert i forbindelse med Luther-jubileet i 2017, og er tidligere utgitt i samlingen "Året og Dagen."

- Gaute Grimeland, komponist og tekstforfatter



Innhold:

1. Hosianna
2. Skjærtorsdag
3. Gresset gråt
4. Hvem er Judas Iskariot?
5. Pontius Pilatus
6. Han lever!
7. Når kjærligheten drukner i rutine